Katedralgløtt

I går feiret vi hundre års jubileum for Valencia-hymnen. Pl de la Virgen var full av folk som sang med av full hals på den intrikate komposisjonen. Den er gripende og akkurat så svulmende som den må være for å passe til den kjærligheten folk her i regionen har til hovedstaden sin. Og fanen, La Senyera, var naturligvis present. Den er en tro kopi av fanen som kong Jaime Primero hadde da han erobret byen fra muslimene i 1238. Og senere på dagen var det rollespill i gatene, der kampene mellom 'Moros y Christianos' ble framstilt med øredøvende brak fra muskedundere.

Tankevekkende nattverdgudstjeneste i katedralen på skjærtorsdag. Med kirkens skatt midt iblant oss: kalken som Jesus skal ha brukt da han innstiftet nattverden. Og et solid oppbud av prester av alle slags rang til å dekke bordet.

Folkedans i Valencia er ikke akkurat noen leikaring. Makan til seriøse, disiplinerte unger skal du lete lenge etter! Det var skikkelig imponerende å se dem framføre en rekke danser som har levd i byens kirkeliv i århundrer. De er knyttet til høytiden Corpus Christi, som er i mai/juni, men ble vist nå i forbindelse med at Valencia snart feirer sin '17. mai', altså Nou d'Octubre. Under er noen små klipp fra forestillingen, som varte i tre kvarter. Respekt.

Jeg er skikkelig imponert over skillsa til han heisekranføreren der borte på nabotomta. Å manøvrere lange, tunge greier på et så trangt område...😬 Cred!